Fasaderehabilitering oslo tryggere bygg og lengre levetid

Fasaderehabilitering handler om å ta vare på byggets ytterhud før skadene blir alvorlige og dyre. I Oslo utsettes fasader for store temperatursvingninger, nedbør, forurensning og salt fra veiene. Over tid gir dette slitasje som kan føre til fuktproblemer, avskalling, løse biter og i verste fall fare for personer som passerer bygget.

Når man snakker om fasaderehabilitering oslo, gjelder det ofte større mur- og betongbygg, borettslag og sameier, men også næringsbygg og eldre trehus har behov for jevnlig vedlikehold. Riktig rehabilitering sikrer både et penere uttrykk og en tryggere, mer energieffektiv bygning. Nøkkelen er gode vurderinger i forkant, riktig bruk av materialer og håndverkere med erfaring fra lokale forhold.

Hva innebærer fasaderehabilitering i praksis?

Fasaderehabilitering er mer enn å legge på et nytt strøk maling. En seriøs prosess starter alltid med en grundig gjennomgang av bygget. Fagfolk vurderer underlag, pusstype, tegl, betong og eventuelle tidligere reparasjoner. Målet er å finne årsaken til skadene, ikke bare skjule dem.

Typiske trinn i en rehabilitering kan være:

– visuell befaring og kartlegging av skader
– kontroll av fukt, sprekker og løse deler
– mekanisk eller kjemisk fjerning av løs maling og skadet puss
– reparasjon av underlaget (puss, fuger, sprekker, armeringskorrosjon)
– grundig rengjøring, ofte med høytrykksvask tilpasset underlaget
– oppbygging med riktige produkter tilpasset original fasade
– avsluttende behandling med maling, puss eller annen overflate

Et viktig poeng er at godt murerarbeid må komme før malearbeidet. Dersom underlaget er svakt, vil ikke maling eller ny puss sitte lenge. Man kan sammenligne fasaden med en tann: Det hjelper lite å bare bleke emaljen hvis hullet inni får utvikle seg. Fasaden må være frisk i bunn for at resultatet skal vare.

Mange bygg i Oslo har kombinasjoner av materialer, for eksempel tegl og puss, eller eldre trekledning sammen med nyere elementer. Dette krever at både murere og malere jobber tett sammen. Erfarne fagfolk vet hvordan ulike materialer reagerer i norsk klima, og hvordan nye produkter spiller sammen med gamle konstruksjoner.

Tegn på at fasaden trenger rehabilitering

Når vet man at tiden er inne for å sette i gang? Flere tegn går ofte igjen:

– synlig avskalling eller flassing av maling eller puss
– sprekker i mur eller betong, enten hårfine eller tydelige
– misfarginger, mørke felt og flekker som kan tyde på fukt
– løse biter av puss eller tegl som faller av
– frostspreng i hjørner, vindusnisjer eller balkonger
– kondens og fuktproblemer innendørs som kan ha sammenheng med fasaden

Mange venter til fasaden ser riktig sliten ut før de gjør noe. Da har ofte skadene fått utvikle seg lenge. Særlig ved fukt kan konsekvensene bli store. Fukt i veggen svekker materialene, og når frosten kommer, sprenger vannet strukturen innenfra. Resultatet er løse deler som i verste fall kan falle ned på fortau eller uteplasser.

For borettslag og sameier handler dette både om sikkerhet og økonomi. Ved å ta tak tidlig kan man begrense omfanget av skader og fordele kostnadene mer forutsigbart over tid. Jevnlig vedlikehold etter en gjennomført fasaderehabilitering gjør også at neste runde blir mindre omfattende og rimeligere.

Det kan være krevende for et styre å vurdere tilstand og behov på egen hånd. En profesjonell befaring gir et bedre grunnlag for å ta valg. Da får man oversikt over hvilke tiltak som haster, hva som kan vente, og hvilke løsninger som gir mest igjen for pengene.

Regler, søknadsplikt og valg av fagfolk

I Oslo vil en del tiltak på fasader være søknadspliktige. Her er det nyttig å skille mellom fasaderehabilitering og fasadeendring:

– fasaderehabilitering: reparasjon og vedlikehold som bevarer byggets uttrykk
– fasadeendring: større grep som endrer utseendet, materialvalg, vindusplassering eller fasadeinndeling

Vanlig rehabilitering med samme type puss, lik farge og tilsvarende materialer vil ofte ikke være søknadspliktig. Mindre reparasjoner der fasaden ser lik ut etterpå, går som regel også uten søknad. Når man derimot bytter materialer, endrer vindusform eller gjør store visuelle endringer mot gate eller fellesområde, vil tiltaket ofte være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

For styret i et borettslag eller en gårdeier kan denne grensen være uklar. Derfor er det en fordel å bruke fagfolk som kjenner regelverket og kan vurdere om tiltakene krever søknad. Da får man prosessen riktig fra start, og unngår forsinkelser eller ekstrakostnader senere.

Valg av leverandør er avgjørende for resultatet. Erfaring fra lokale forhold i Oslo er en klar fordel. Man bør se etter:

– dokumentert erfaring med fasader på tilsvarende bygg
– referanseprosjekter i området
– tverrfaglig kompetanse på både mur og maling
– gode rutiner for HMS, stillas og sikring
– tydelig dokumentasjon av arbeidet som gjøres

En seriøs aktør vil alltid starte med en befaring, beskrive tiltakene i klar tekst og gi et konkret tilbud basert på faktisk tilstand. De vil også kunne gi råd om fremtidig vedlikehold, slik at fasaden holder seg i god stand over tid.

For eiere av bygg i Oslo som vurderer fasaderehabilitering, kan det være lurt å kontakte en etablert malermesterbedrift med spisskompetanse på nettopp dette fagfeltet. Regnbuen malermesterbedrift, gjennom regnbuen.no, har lang erfaring fra både borettslag, sameier og næringsbygg i Oslo og omegn, og kan bistå med befaring, planlegging og gjennomføring av fasaderehabiliteringsprosjekter.